tirsdag 27. mai 2008

MIN SØNN, RETORIKEREN 2

Pustetroll
Berg- og dagbane
Har du sett på naken
Duret været over vannet (fra nasjonalsangen)

onsdag 21. mai 2008

MIN SØNN, KUNSTNEREN

På selveste 17. mai ble min sønn utnevt som vinner av en tegnekonkurranse blant alle førsteklassingene i byen. (Vi har enda ikke sett vinnerbidraget, for vi rakk ikke utstillingen, men tegningen skal blogges så snart den dukker opp.)

"Jeg vant for beste kostyme på karnevalet på skola, så vant jeg tegnekonkurranse, hva blir det neste....?"

Nå går min sønn og venter på at utnevnerne skal komme på skola med premie, for det er han forespeilet. I mellomtiden undrer han seg over hva premien er. En tur til Spania, Nintendo Wii, kjempestor bilbane, gevær som skyter spindelvev. "Kanskje?"

Vi prøver å dempe forventningene, og sier at vi tror det er fargeblyanter eller noe slikt, men da blir han sinna og sier at det kan ikke vi vite noe om. Han har jo rett i det.

tirsdag 20. mai 2008

MIN SØNN, FOTOGRAFEN

Av og til finner jeg bilder på mobilen min som ikke jeg har tatt.


MIN SØNN, RETORIKEREN

En parkett blomster.
Et laboratorisk spørsmål.
Kreditorfarge.
Det er sunt med Fiola.

Vi elsker å le av barn som sier feil.

torsdag 15. mai 2008

SUPERHUNDEN


I fjor sommer ga vi bort hunden vår, Volt, til svigerfar. Vi trodde han skulle bruke den til jakt, men det ser ut til at han har gitt den en helt annen, og noe uventet, karriere.

mandag 12. mai 2008

SØPPELsortering

Når skal noen finne en bedre måte å kildesortere på? Jeg er drittlei av å brette melkekartonger!

(Don't even get me started når det gjelder resten.)

ET KUNSTSTYKKE

I mars var jeg og Kamilla innom Tom Kosmos utstilling hos Norske Grafikere.

Jeg kjøpte dette, jeg: "Rømt leke" (2/30).

Mitt første stykke kunst.

(På dette bildet har jeg klart å få med speilbildet av meg selv... PR-kåt som bare faen.)

onsdag 7. mai 2008

RAN

*Panikk*
Min bærbare hardisk er stjålet.
*Panikk*
Der er hele livet mitt, og det er ikke lite, hele 750 GB er det.
*Panikk*
Livet mitt i bilder er der (all råtapen).
*Fortvilelse*
Alt jeg har oppnådd er der (alle bøkene).
Sa jeg panikk?

Jeg er ikke helt sikker på om denne drømmen skyldes mitt ambivalente forhold til å ha solgt huset, eller om det er et hint om å ta backup.

tirsdag 6. mai 2008

EN FALLITTERKLÆRING

Jeg har oppdaget noe.

Mamma, du kommer til å bli stolt av meg.
Kamilla, du kommer til å synes at jeg er håpløs.
Mannen min, du kommer til å bli litt flau.
Maja, du kommer til å si at det er jo ikke så rart, slik som min mor holder på.

Jeg LIKER å stryke klær.

søndag 4. mai 2008

Tidligere i vår...

Hvorfor ikke...?

lørdag 3. mai 2008

ALLE BARN HAR EN STØVEL UNDER KAIA



Jeg har en liten støvel som ligger under kaia på Rørstad. Det har et knøvlete kast fra min mor sørget for.

Min datter har en støvel under kaia på Liaaen. Hun er mer opptatt av haien som visstnok spiste den.

Det snakkes mye om "haien piste koen minne". På farens illustrasjon (over) har hun fått utløp for sin frustrasjon. Haien får gjennomgå både med tusj og kjeft.

fredag 2. mai 2008

Premieskjorta fra tannlegen


Ingen kommentar.

torsdag 1. mai 2008

MENS VI VENTER PÅ FLOA


En seksåring underholder med en forestilling i trampolina.

1. akt: Gutten som ikke turte å gå på trampoline.
2. akt: Gutten som turte å gå på trampoline.
3. akt: Han blir fanget.
4. akt: Han får superkrefter.

Forestillingen fant det tryggest å dø ut av seg selv.

Vi finner en flaskepost.

"Du er mongo viss du ikkje hjelper meg. Møt meg på torget den 25/5 og gi meg 500 kr ellers tar vi deg. Du må fordi!!! Vi har våpen og vet vor du er! Hilsen byens verste bande. Husk det!"

Vi finner det tryggest å kaste den ut i vannet igjen.

Vi finner fire viltre oransje marihøner.

En toåring finner det tryggest å trampe på dem før vi drar.

TORTURISTEN OG BØDDELEN

Nei, det er ikke barna mine.

Jeg begynte dagen i dag med å bore i en jeksel hos den dyreste tannlegen i byen. Til gjengjeld ble jeg servert den lengste sprøyta med det sterkeste bedøvelsesmiddelet i fylket. Jeg fikk rosa t-skjorte etterpå, og sa “She, jeg fhikk phremie!” til resepsjonisten.

Etterpå dro jeg til smådyrklinikken for å levere katten til avliving. Mannen min nektet å gjøre det, ikke fordi han er en blauting, men fordi han er ansvarsfull. “Er man ikke i stand til å ta seg av dyra sine, får man ta livet av dem selv.”

“Jeg har en katt shom shkal avlivesh”. Ingen som spør hva som feiler den, om vi har vurdert omplassering, eller om den i det hele tatt er min.

På jobb driver sjefen og nestsjefen og leker med et kamera som kan ta mange bilder i minuttet. De later som de slår hverandre i fjeset, og ser på det i saktefilm etterpå. Sjefen får en glimrende ide om at meg kan de slå på ekte, for jeg har bedøvelse.

For to dager siden ble sønnen min informert om at katten skal til dyrlegen. "Skal han få fjernet tisseballene?" Jeg forklarer at Bambus har blitt helt ko-ko etter at han fikk bank av den store slemme nabokatten, han tør ikke være ute, roper når han er inne, bæsjer i stolen, og at dette blir et problem for oss når vi skal flytte, så derfor skal han få en sprøyte så han bli død. Knust hjerte og store tårer, men bare i fem minutter. Vi er enige om at bæsj i stolen ikke er bra.