SÅNT SOM SKJER

- Se, mamma! Jeg mista Nanna i do!

- Før eller etter du skylte ned?

- Før!

- Mener du at du står og drypper tiss på gulvet i stua?

Tenkepause.

- Jeg gjør vel det.

STEMNINGSRAPPORT

Det går rykter om at det nærmer seg jul.

I år kom den seint, julefølelsen. Jeg er vel vant med at den kommer med mørket. Det har vært lyst og mildt som september helt til nå, og jeg har hatt en følelse av å ha jukset.

Jeg spiser dadler. Men det har jeg aldri gjort før, så det gir meg ingen julestemning av den grunn.

Men nå snør det i Skagen. På tvers. Med bittesmå snøfiller, som ser ut som på film. Kanskje ikke filmsnø ser så kunstig ut likevel.

Og vi gleder oss veldig til å reise nordover til jul. Ungene gleder seg mest til adgangskalender om en uke.

JEG ELSKER DEN NYE NANNA

Den gamle Nanna er, som mange vet, det lurvete kosedyret til Torgrim. Den nye Nanna er, som tidligere nevnt, barnevakten.

Da jeg kom hjem etter første gangs passing, sov begge ungene søtt i hver sin seng, og nye Nanna hadde tatt oppvasken.

"Jeg gjør det ikke for pengene, jeg gjør det for jeg liker barna".

Jeg er redd hun kommer en travel tid i møte...

ET HELSEVESEN FOR FOLKET

Store vennen er hjemme med ørebetennelse, og med det har jeg oppdaget det snille danske sykeopplegget.

Jeg ringte for å få time. Istedet for å bli mottatt med nøling og klaging over et sprengt skjema, var beskjeden: "Bare kom".

Vi kom. Og fikk møte legen etter 10 minutter.

Jeg benyttet anledningen til å bestille time til meg selv. Jeg forventet et "Jaa... det er nå litt vanskelig, ingenting ledig før jul, hvor alvorlig er det egentlig...."

Istedet fikk jeg "Passer det på fredag?"

Og til sist: "Betale? Nei, her i Danmark koster det ingenting å gå til legen."

POPSANG TIL KAMILLA

Kamilla har i sin blogg uttrykt bekymring over at hun lever et liv som klumsete ulykkesfugl. Det finnes en popsang om sånner som deg, og her får du den, så du skal vite at du ikke er alene.


Jeg er alltid den der ikke har forstået
Jeg dukker opp den forkerte dag
Jeg kan ikke danse uden at smadre noget
Jeg

Jeg har alltid 14 krydser på hænderne
Jeg bliver for stiv på første date
Jeg har altid noget mellem tænderne
Jeg

Ref:
For sent igjen
The story of my life
Jeg er ikke perfekt, men
Jeg ved det er menneskeligt at fejle
Jeg har accepteret at jeg er en kegle

Jeg køber altid junk på internettet
Jeg brænder altid maden på
Jeg taber din mobil i toilettet
Jeg

For sent igjen
The story of my life
…

Hvis du lige som mig
En lille smule speciel
Og ofte krummer dine taer over dig selv
Så lad være at give op
Og skamme dig i hjel
Come join the club
Vi elsker dig alligevel

Kanskje ikke alt passer for deg, men den er i samme gate. Hør på den.

(MAJA er forresten den som kledde buksa på seg på vrangen - og gratulerer så masse med dagen til deg!!!)

SOLBÆRPANNEKAKER

På 'Åpen Post' for noen år siden, var de veldig opptatte av likheten mellom emballasjene på henholdsvis moccabønner og kremtopper. Slik at gamle damer kjøpte feil, og fikk de kjipe moccabønnene når de gledet seg til saftige kremtopper.

Jeg har tre ganger kjøpt solbærsyltetøy til pannekakene.

Jeg er sikker på at emballasjedesignerne kniser. Butikkmedarbeiderne setter de like produktene sammen så det skal se fint ut. Uheldig for oss som handler av gammel vane og strekker ut armene til høyre og venstre mens vi går langs reolene.

Cottage Cheese og Creme Fresh er alt for like.

Det ser dessuten teit ut med kjøkkenpapir på dorullholderen.

HVOR FEIL KAN MAN PARKERE?

Jeg har en lei tendens til å skaffe meg parkeringsbøter, men den jeg fikk i Fredrikshavn i sommer var blodig urettferdig.

Slik skjedde det: Jeg parkerte under anvisningen "max 4 timer". Etter 40 minutter kom jeg tilbake, og der lå det en bot på 510 kroner for manglende bruk av p-skive. WTF er en p-skive? (Det viser seg å være en snurreskive i frontvinduet som skal vise hvilket klokkeslett du setter fra deg bilen).

På boten står det at det ikke vil bli tatt til følge klagesaker som dreier seg om at sjåfør ikke skjønte reglene på stedet. Er ikke det et bra forretningskonsept?

Jeg hadde ikke lyst til å betale boten, og håpet den ville gå i noens glemmebok. Den bøtelagte bilen var tross alt norskregistrert. Det så lenge ut til at taktikken ville virke. Helt til en purring på 63 198,73 NOK dumpet ned i postkassen.

"HÆ??"
*Latter*
"Det går jo ikke an!"
*Hysterisk latter*
"#!&%¤!!"
*gisp, gulp*

Men så kommer brevet som beklager at vi er blitt fakturert med et feil beløp, og at vi bare skal vente på en ny faktura. You bet I am.

Denne historien har jeg allerede delt med mine venner på facebook, hvilket viser at alle dere andre som må lese den her, er treige eller sta.

BARE BAMBUS FORNYER SEG

Legg merke til nye ting i margen til høyre.
Bare-Bambus-redaksjonen oppfordrer alle brukere til å delta aktivt i spørreundersøkelsene fremover. Noe mer du savner på denne bloggen...?

LIVET BEGYNNER

Vi har fått en barnevakt. Hun jobber som assistent i barnehagen og heter Nanna...

HJERTEKNUSING

"Mamma, jeg har laget noe til deg på skola. Se, den har håndtak, så du kan ha den med deg når du skal ut og reise."

Mamman smelter.

Pappan mumler ett eller annet om smisking.

DEN MUSISKE FAMILIE

Torgrim har begynt å spille fiolin.
(Joda, det var mors ide, men han er helt "vild med det", som de sier i det flate landet.)

Den er bitteliten, og strengene lyder de pedagogiske navnene "bjørnestrengen", "farstrengen", "morstrengen" og "fuglestrengen". (Og nå tenker jeg at det hadde vært morsomt om en av dem het "navlestrengen"...)

Tora vil også være med. Hun har et keyboard med dyrelyder og ferdigprogrammerte sanger. Så når jeg øver cello og hun ikke får oppmerksomhet, sitter hun ved siden av og spiller "Davy Crocket" for full guffe.

NÅ STARTER FIRE NYE ÅR MED GULLKORN

- Mamma, e sjo me hæj
- Har du slått deg på handa?
- Ja, pappa sagt den e guj og..... og..... (Hun tenker så det knaker) eeeh.... og.... hette det.... åååh!... bjø!
- Er den gul og brød?
- Nei, bjå!
- Å, er den gul og blå?

Det er moro å snakke med Tora, men broren er ikke så verst han heller.
Her forklarer han hvordan han gikk fram for å vaske seg:

- Æ stilte vannet på det mellomste æ kunne