Ja, jeg vet. Skal det være noe poeng med en blogg, må man blogge. Så her kommer det. Et blogginnlegg så langt at du kanskje ikke gidder å lese det, bare ved å se det. Og kanskje er du allerede avskrekket av tittelen.
Man har ikke tid til å blogge når man flytter. Flytting tar tid. I alle fall når man flytter i flere retninger. For vår del startet flyttingen for to måneder siden. Den er ikke over før en gang i august.
En lørdag fikk jeg avskjedsfest på jobben, men måtte fikse den selv. Jeg hadde 1200 kroner i en konvolutt for å handle inn mat med. Jeg handlet og handlet, og da jeg kom til kassa, fikk jeg to kroner tilbake. Iskald flaks.
Like etter at festen startet ble jeg hentet av mann og barn med bil og henger, for å kjøre en snartur til Danmark med flyttelass. Vi kjørte hele natta, for å ta båten fra Gøteborg. Den rakk vi med 15 minutters klaring. Iskald flaks, igjen.
På veien hjem kjørte vi tom for bensin. Vi visste det var lite igjen på tanken, men kaffetørste ignorerte vi lukkede bensinstasjoner. Klassisk setting. Mann, tomflaske, joggesko.
Det var en fin tur. (Om enn litt travel).
***
Avskjedsdagen er minnerik. Vi har tatt farvel med gode venner vi kanskje ikke ser igjen, men håper de fleste mente det de sa om å komme på besøk til oss i Danmark. Tora har fått en scrapbook som dagmammaen har laget, og Torgrim har takket nei til en kattunge som en klassevenninne ville gi ham.
Så er det avreise. Vi kjører fra Ålesund, mens vi vinker til stedene vi kjenner, hele familien. Hadet Aksla. Hadet Kiwi. Hadet Color Line. Hadet dagmamma Anna. Hadet Petine (Tora). Hadet Steinerskolen. Hadet Voldsdalsberga. Hadet Anna (Tora). Hadet Petine (Tora). Hadet huset vårt. Hadet høyskola. Hadet Anna. Hadet Petine. Hadet innfartsveien. Hadet Borgundgavlen. Hadet jobben. Hadet Petine.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar