Det er ikke så oppløftende å lese om at andre er syke. Men nå har vi vært så mye syk her at det ikke er noe annet å blogge om. Jeg velger å se det komiske i det.
Jeg var først ut. Samme dag som vi skulle reise tilbake fra juleferie begynte jeg og fryse. Jeg frøs verre og verre, og knasket litt ibux mellom flightene. Siste etappen på reisa var med fingrene inne i bilens varmeapparat, og nå startet de store skjelvingene. Hjemme forskanset jeg meg i dusjen. Jeg var nå helt sikker på at jeg ikke kom til å fryse ihjel, for det har jeg hørt kan være riktig behagelig. Jeg nektet å komme ut av dusjen før fem krav ble oppfylt: 1. Noe å drikke. 2. Mer ibux. 3. Tre tørre håndklær så jeg kunne tørke meg uten å fryse. 4. Varmeflasker i senga. 5. Ekstra pledd.
Snille Fredrik.
Jeg sov med feberfantasier i to dager, og karvet meg sakte tilbake til livet.
Men da startet Torgrim å spy. Ikke en gang klarte han å treffe spybøtta. Han spydde i søvne, liggende på rygg i øverkøya, som en geysir. God spredning. Det gjorde han i hele fire dager.
Gjett hvem som ble smittet. Begge foreldrene fikk voksenvarianten, og kranglet om å få sitte på doskåla. Ingen overskudd til unger, matlaging eller jobb. Fredrik hadde heller ikke vært i form før dette, han fikk dotter i ørene under flyturene, som varte lenge og vel og gjorde ham døvhørt.
Med det fikk vi en forsmak på alderdommen. Vi satt i hver sin sofa med pledd, dårlige til beins og plaget med avføringen, mens jeg måtte gjenta alt jeg sa til Fredrik, litt høyere.
Jeg velger å tro at vi prøver å gjøre oss ferdige med dette for 2009, enn at dette skal bli standarden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Huff og huff! Håper alle mann har blitt friske nå. Slapp Tora unna?
Vi er på bedringens vei, og forventer at Tora skal sette i gang snart.
Ja er det ikke på tide dere kommer lenger heimover så det går å gi dere en pleiende hånd i ny og ne.
Legg inn en kommentar