Jeg vil savne onkelen som hadde så godt humør.
Han med pågangsmot og entusiasme.
Han med 1000 ideer.
Jeg vil savne onkelen som alltid hadde med seg fersk fisk, reker eller marsipan når han kom på besøk.
Han som alltid kunne hjelpe.
Han som var ærlig inn til beinet.
Han som plutselig ringte for å fortelle om prosjektene sine.
Jeg vil savne onkelen som spiste salami til han mista tennene, da jeg var lita.
Jeg vil savne onkelen som tapte for kreften i går morges.
Han som ikke lenger finnes.
Det er rart.
Og det er trist.
Veldig veldig trist.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Og kaipåla, dypdorg, vakuumpumpe.
Fikse motor på snekka. Et sted å reparere
båt og alle mulig andre ting som en mann har bruk for.
" Onkel" Øyvind viste alltid råd!
Kommer til å savne ham, ja.
Jeg også.
Onkelen som jeg uanstrengt kunne snakke 2 timer i telefonen med.
Som lærte meg å spille sjakk da jeg var liten.
Som bare lo da båten revnet og begynte å ta inn vann midtfjords i 40 knop, og vi hadde bensin for 2 minutters videre drift.
Nå blir ting aldri helt som før igjen, noe vil mangle heretter. Men jeg kommer til å huske ham bestandig..
Som laga eget fyrverkeri på nyttårsaften, og vi ikke var helt sikre på om det var båten eller raketten som gikk i lufta.
Som hadde en hund som hoppa over hagegjerdet og gikk med yoghurtbeger på snuten for å være artig.
Som hadde dykkerdrakten bak i bilen, sammen med alt annet man kan få bruk for.
Som stod bakerst i koret og sang på julaften.
Som trodde alt var mulig.
Det er et stort rom som står tomt.
Legg inn en kommentar